Fra venstre Randi Gregersen, Hanna Sverdrup, Jonny Finstad og Lill Stabell
Vestvågøy Kommune
Bakgrunn
Ordfører og kommunedirektør i Moskenes tok for en tid tilbake kontakt med kollegaene i Vestvågøy for et mulig felles initiativ mot statlige myndigheter som kunne danne grunnlag for en formalisert sammenslutningsprosess.
«Bakgrunnen for initiativet var den svært krevende situasjonen Moskenes har stått i over lang tid, og at vi trengte både en alliert og ekstra bistand fra staten til å kunne løse utfordringene i Moskenes», sier ordfører i Moskenes, Hanna M. Sverdrup.
«Vi var positive til henvendelsen, men tydelige på at de økonomiske forholdene må være avklart før man bruker tid og ressurser på en videre prosess og involvering i de to kommunene», forklarer Ordfører i Vestvågøy, Jonny Finstad.
Økonomiske avklaringer og statlig støtte
Felles initiativ har gitt resultater. Kommunal- og distriktsdepartementet har nå gitt oss en historisk mulighet: Regjeringen har vedtatt å gi et engangstilskudd på rundt 160 millioner for å håndtere opparbeidet gjeld i Moskenes, samt mulighet for å søke ytterligere økonomiske bidrag for å dekke kostnader som følge av kommunesammenslutning.
«De historiske virkemidlene staten nå har lagt på bordet er betydelige økonomiske bidrag som vil komme begge kommuner til gode – gitt at det blir en sammenslutning og én felles kommune», uttaler det to samstemte lofot-ordførerne Hanna M. Sverdrup i Moskenes og Jonny Finstad i Vestvågøy.
Ordførerne legger videre til: «Vi er utrolig glade for at dette nå muliggjør videre forhandlinger med mål om sammenslutning mellom kommunene.»
«Vi tok denne henvendelsen fra Moskenes på alvor og ser med stor interesse på mulighetene for en mer robust og bærekraftig kommunestruktur i regionen. Samtidig må vi erkjenne at det finnes utfordringer, men at mulighetene for spennende felles samfunnsutvikling i denne regionen er mye større», mener Ordfører i Vestvågøy, Jonny Finstad.
Ordførere og kommunedirektører i Vestvågøy og Moskenes har hatt god dialog med Statsforvalteren og departementet om situasjonen. En løsning for Moskenes’ gjeld har vært nødvendig før det er aktuelt å starte videre forhandlinger.
«Nå er tida endelig inne for å kunne skrive et nytt og positivt kapittel i Lofot-historien. Dette er en historisk mulighet, og det er godt å få så tydelig respons fra statlige myndigheter; at dette kan vi fikse sammen», sier ordfører Hanna M. Sverdrup i Moskenes.
I tillegg til at gjeldsutfordringen løses, vil det kunne søkes flere statlige insentiver – både økonomiske midler og bistand ved gjennomføring og overgang, slik at man kan få til en stabil og varig god løsning.
Hva kan en sammenslutning bety
Vi er alle Lofoten – vi kjenner hverandre, kulturen, historien og forholdene godt. En mulig større lofot-kommune vil kunne gi positive ringvirkninger. Gitt at begge kommunestyrene gir tilslutning til igangsetting av prosess, vil vi kunne sikre en god prosess og overgang, som blant annet kan skape:
- Mer robuste tjenester, med sterkere fagmiljøer, bedre rekrutering og mer stabile tilbud. Et sterkere felles bo- og arbeidsmarked som gir flere muligheter for både innbyggere, næringsliv og ansatte.
- Økt innflytelse regionalt og nasjonalt, med sterkere politisk gjennomslagskraft.
- Forutsigbar økonomi og en mer bærekraftig forvaltning og utvikling av ressurser og samfunn.
- Tjenestene skal fortsatt leveres der folk bor.
Videre prosess
Nå som regjeringen har vedtatt en løsning for håndtering av Moskenes’ gjeld, vil spørsmålet om videre forhandlinger om sammenslutning behandles i kommunestyrene i både Moskenes og Vestvågøy.
«Sammenslutning skal være til fordel for innbyggerne, tjenestene og utviklingen i begge kommuner. Derfor var det avgjørende med tydelige signaler rundt de økonomiske utfordringene, og vedtaket vi har fått nå vil gi oss økte muligheter og bedre økonomisk handlingsrom i en ny kommune», uttaler kommunedirektør i Vestvågøy, Lill Torbjørg Stabell.
Om en sammenslutning blir vedtatt i kommunestyrene, vil en ny kommune senest tre i kraft ved årsskiftet etter neste kommunevalg – altså senest 1. januar 2028, i tråd med nasjonale regler for kommunesammenslutning.
Det vil være en grundig og trinnvis prosess underveis, der innbyggere, ansatte og folkevalgte skal få god tid til å tilpasse seg og bidra til en harmonisering og utvikling av tjenester og organisasjon.
«Vi er glade for at det er funnet en løsning på den krevende situasjonen Moskenes kommune har vært i over mange år. Vi ser frem til å ta fatt på den videre prosessen med å kunne skape en felles løsning i en ny kommune, dersom kommunestyrene tiltrer prosessen», sier kommunedirektør i Moskenes kommune, Randi Gregersen.
Identitet og tilhørighet
Vi forstår at mange kan føle usikkerhet i en slik prosess, og at man er redd for å miste lokal identitet eller innflytelse. Samtidig har vi i Lofoten heldigvis allerede en sterk fellesskapsfølelse – vi deler en historie og et samhold som går på tvers av kommunegrensene og har gjort det i generasjoner.
Vi er fortsatt helt i startfasen, og det er viktig at vi sikrer en beslutning som er godt forankret og ønsket i begge kommuner. Vi ønsker en åpen og grundig prosess basert på forståelse, involvering og kunnskap. Det er for tidlig å si noe konkret om spørsmål som navn, organisering og styring – disse vil bli grundig behandlet som en del av arbeidet, slik at vi finner en felles framtid som eies av oss alle og fungerer godt i et langsiktig perspektiv.
Målet er at en eventuell sammenslutning gir oss muligheten til å utvikle samfunnet vårt på en helt annen måte, med mer stabile og likeverdige tjenester, en sunnere økonomi, sterkere posisjon og flere muligheter til å møte framtidens utfordringer – i lag.