Da har det passert en sommer, vi er kommet godt i gang med høsten, og jeg prøver på nytt å sette meg ned med mitt ordførerhjørne. Jeg har gjort noen forsøk i løpet av sommeren, men det er slik at det dukker opp mange ting som fortrenger roen til å skrive.

Jeg syns det har vært spennende å følge sommeren med reiselivsfokus. De lokale butikkene har stått på, veldig bra!! COOP fikk ja til søndagsåpent, og det er jeg glad for. Vi inviterer jo til rorbuferie, og da betyr det også at en del vil lage til noen måltider selv. Det er flott at de vil handle lokalt. Kanskje må vi tenke over om vi er like gode på å bruke nærbutikkene?

På Sakrisøy er opplevelsessenteret godt i gang. Jeg tror det er viktig at reiselivsaktørene har fokus på gode opplevelser. Det er viktig både å bo godt, finne gode matopplevelser samt kunne være aktiv. Dette tilbyr aktørene i Moskenes, og jeg høre mange gode tilbakemeldinger. Jeg syns det har vært et godt arbeid gjort i samarbeid mellom det offentlige og private med søppelhåndtering, tilgang til tømmestasjoner for bobiler og mange tilgjengelige toaletter. Jeg sier ikke at vi ikke kan bli bedre, men opplever at de tiltakene vi har startet med er små skritt i riktig retning. Vi har mål om å få opp opplysningstavlene i løpet av tidlig vår. De har vi jobbet med i sommer, men litt for seint til at de ble klar denne sommersesongen.

Prosjekt Reinebringen har skapt engasjement i hele regionen, og det er et viktig pilotprosjekt. Ikke trodde jeg at vi skulle få en overskrift i avisen om at vi manglet stein, men det gjorde vi. Det er flott at de som fikk anbudet på arbeidet er opptatt av kvalitet, og vi ser at første delen holder mål. Så får vi satse på at kvalitetsstein finnes og at de kan stå på videre med årets delprosjekt til våren. Jeg er takknemlig for alle bidragene som er gitt, og det har vært godt med gode medarbeidere i næringsforeningen. En oppdatert økonomisk status kommer nok så snart Ninette er tilbake fra ferie.

Jeg har vært aktivt med for tilrettelegging av offentlig kommunikasjon. Bussene har tilstrebet seg koordinering med ferge og fjordbåt, men internt er det enda noe å gå på for å styrke kollektivtilbudet. Dessuten er det for tidlig overgang til vinterruter.
Drosjetilbudet fungerer, ferga har tatt unna trafikk og det samme har Fjordbåten.  Den 4. ferga som kom var et godt supplement, men der tror jeg vi kan spille inn noen forslag til endringer av ruteavganger. Jeg opplever at mange ønsker seg en avgang fra Bodø litt senere enn 18.45 på sommeren. Korrespondansen ut til Værøy og Røst ser ut til å ha fungert godt med de endringene som ble gjort.

På fergeleiet ser det fremdeles ikke ut slik vi ønsker ved innfallsporten til Lofoten. Vi hadde møte med de involverte partene i august. Vi har fått løfte om bedringer på området innen utgangen av mai-18, men vi må kjempe videre for midlene til servicebygget. Sommeren viste behovet for tilrettelagt parkering for dem som tar dagstur til Bodø, Værøy og Røst. Jeg har et samarbeid med kirkelig fellesråd for å se på alternativ plassering av bautaen av oberst Birger Eriksen. Det er mye trafikk på Moskenes, og i dag er den plassert slik at den blir parkert inne av reisende. Det liker jeg ikke, og det er flere som har bemerket at det er uverdig.
Moskenes er en viktig fiskerikommune, og i september fikk jeg være med på tørrfiskfestival i Italia.  Jeg fikk se tørrfisk levert fra Sverdrup på Reine i lokal produksjon. De tilbereder tørrfisk på sin måte, velsmakende retter fra det italienske kjøkken.

Vi har etter hvert blitt flinkere her hjemme også, og den grilla tørrfisken på Maren Anna gir jeg honnør til.  For dere som leser avisa Kyst og Fjord kan jeg bekrefte at tørrfiskisen som vi ble utfordret til å smake på ikke var så ille som jeg hadde fryktet, men den kommer ikke til å bli min favoritt.

Jeg registrerte i Italia det samme som hos oss - nemlig behov for gryteferdige produkter til travle familier. Jeg syns det var flott å treffe representanter fra tørrfisklauget som i 30 år har arbeidet målbevisst med promotering av tørrfisken. Vi har fått merkevaren «tørrfisk fra Lofoten», men hvor stolte er vi egentlig over at vi kan levere dette flotte produktet? Det er viktig å ta vare på kvalitetsmerket og godt omdømme. Under vårt besøk fikk vi se lanseringen av et nytt italiensk frimerke med tørrfiskretten avbildet. En tørrfiskfestival i Lofoten kan kanskje hjelpe oss til å gi dette produktet den status det fortjener samt gjøre oss bevisste i forhold til dens historie.

En av de viktige utfordringene framover blir å kjempe for et rent hav der vi kan høste bærekraftig av ressursene. Ren mat fra rent hav er viktig, og jeg håper derfor at vi kan la olja utenfor vår kyst bli liggende i ro og prioritere fiskeriene.

I sommer deltok jeg på et viktig møte på vegne av Lofotrådet knyttet opp til mulig samhandel med Kina. Vi har tatt fram igjen den gamle avtalen fra 2010-11 om samarbeid med en region i Kina. Her ligger det mange muligheter, og mine ordførerkollegaer fulgte opp da de kinesiske delegasjonene kom på besøk i slutten av august. Laila varaordfører stilte fra oss siden jeg avviklet ferie. Kineserne er opptatt av rene produkter, og har også fokus på plastforurensning i havet. Skal vi selge våre matprodukter til den millionen mennesker som bor i vår samarbeidsregion, ja da må vi ha fokus på kvalitet i alle ledd.

Jeg syns det var flott å se at lokal pådriver for å selge forbrukervennlige fiskeprodukter, Anitas Sjømat på Sakrisøy, fikk arktisk verdiskapingspris for sin utvikling av tørrfiskprodukter. Det forteller meg at målbevisst satsing nytter.

Jeg er mer bekymret for utviklingen innen kvalfangst. Det var svært få båter som deltog i år. Hvis vi ikke får til en utvikling som gir fangstleddet mulighet for god inntjening, lyst til å rekruttere, utvikle og satse, så tror jeg vi vil se det samme som innen selfangst. Det er vi lite tjent med. Nå kjenner jeg på at jeg savner det pådrivet som Høge Nord Alliansen stod for.

Så har vi lagt bak oss et spennende stortingsvalg. Det var flott å registrere økt prosent valgdeltakelse i Moskenes. Det er viktig at vi bruker våre muligheter til å påvirke vår egen framtid slik vi kan gjennom vår valgordning. Denne uka fikk vi forslag til statsbudsjett for 2018, så blir det spennende å se hvordan arbeidet i Stortinget vil påvirke det endelige budsjettet og hvilke rammer det vil gi oss.

Til tross for tøffe tak i skolen det siste halvåret, ser jeg at det er vilje til å stå på. De henter nyttig kunnskap gjennom å delta både i Ungdomstrinnet i Utvikling og Skoleveiledningsprogrammet. Jeg fikk delta i samlinga i det sistnevnte denne uka. Der hadde vi mye fokus på tilstandsrapporten som vi skal få til politisk behandling i kommunestyret i desember. Et viktig fokus er hvordan våre unge takler overgangen til videregående skole, og om de klarer å komme seg vel igjennom den. Vi vet at vi trenger rekruttering av fagfolk og at det ikke er lett å få på plass kvalifisert arbeidskraft. Derfor er dette et viktig fokusområde.

I juni 2016 skrev vi under en avtale med organisasjonen MOT der utgangspunktet er ønske om å bidra til å gjøre våre unge til robuste ungdommer. De skal veiledes i MOT til å bry seg, MOT til å si nei, MOT til å leve. Jeg tror dette er viktig for de som vokser opp, men jeg tror også det er viktig for alle oss som bor her. Jeg leste nylig en artikkel i en avis om konsekvensene av å la være å bry seg. Den tok som utgangspunkt at vi har lært at vi ikke skal blande oss i andres anliggende. Spørsmålet som ble stilt var om det var av bekvemmelighetshensyn, feighet eller konfliktskyhet at vi ikke engang tok til motmæle mot opplagt urett. Fra det afrikanske kontinentet har vi et uttrykk som sier at det trengs en hel landsby til å for oppdra et barn. Vi må kanskje rettledes litt vi som er voksne også?

Vi vil ikke være enige om alt, og det er viktig at ulike synspunkter, tanker og følelser knyttet til det å være innbygger i Moskenes kommer fram. Men er det greit at vanlig takt og tone settes til side enten det er i møte med hverandre, på eposter, i meldinger eller det er på sosiale medier?? Dette tror jeg vi skal tenke litt over.
Jeg ønsker at vi skal bry oss om hverandre og fortelle hverandre på en tydelig og ryddig måte om tanker og synspunkter på hvordan det kan bli bedre å bo i vår lille kommune.
Vi har forskjellige utfordringer som vi må løse. Men er vi gode på å bry oss om hverandre, da kan vi sammen få til å bygge gode nabolag og sterke samfunn.


Lillian Rasmussen
Ordfører i Moskenes kommune