Kjære alle sammen, og en ekstra varm takk til dere som har invitert oss hit i dag – til en kveld for å nettopp takknemlighet og samhold.

Det er rørende og viktig at kirken tar initiativ til å feire de frivillige. For nettopp dere – dere som gir av fritiden, av kreftene og av hjertet – dere fortjener virkelig å bli sett og løftet fram. 

I en liten kommune som vår, kjenner vi verdien av menneskene bak. Det er lett å se når noen gjør en forskjell – og dere gjør det, hver eneste uke. Dere bærer kirken, ikke bare bokstavelig talt, men i alt det usynlige: i kaffekoppen som står klar, i putene som er lagt på benkene, i medmenneskeligheten som møter noen som kommer alene.

Dere er til stede i livets største øyeblikk – dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.  Dere er der i overganger og i stillhet. Og det er nettopp dette som gjør arbeidet deres så uvurderlig: Det handler ikke bare om praktiske oppgaver, det handler om omsorg for kjente og ukjente, å dele en bit av hjerte sitt for andre i sorg og glede. Dere skaper rom for tro, tilhørighet og håp.

Og ikke minst – på kirkegården. Der sørger dere for at det er vakkert og verdig, stille og respektfullt. Det er et arbeid som ikke alltid får applaus, men som betyr utrolig mye. For de som kommer dit med sorg gir dere dem friheten til å minnes - nettopp fordi dere har lagt ned et betydelig arbeid så de skal få tiden for seg og sine.

Og det gjør inntrykk. På meg som ordfører. Men enda mer – på de menneskene dere møter eller dere har ordnet for i kulisse e. Ofte vet dere ikke selv hvor mye det betyr, men jeg kan love dere: Det setter spor.

Så la denne kvelden være en takk – ikke bare med ord, men med oppriktig anerkjennelse.

Takk til kirken som har arrangert dette, og takk til hver og en av dere frivillige. Dere gjør samfunnet vårt varmere, rausere og rikere med deres gode hjerter og vi er dypt takknemlige for alt dere gjør.

Tusen takk for at jeg får delta og dele min takknemlighet for dere.