Hanna

Litt om det som har skjedd

Jeg fikk i mars en mail fra Morten Bain med en oppfordring om å prøve å få Kongens fortjenstmedalje til Ottar Schiøtz. I godt samarbeid med både Morten, Stiftelsen gamle Å, Museum Nord og Robert Walker sendte vi søknad før sommeren til Statsforvalteren i Nordland som er den som videreformidler til Slottet.

Lørdagen i Bodø fikk jeg den overlevert og vandret rundt i Bodø by med dette i sekken.

Det har vært en herlig hemmelighet å bære, men enda bedre i dag når vi fikk gjennomført utdelingen til Ottar

Takk for alle som har bidratt i forkant, underveis i dag og etterpå så dagen ble så bra som den ble. 

Under er talen jeg holdte når Kongens fortjenstmedalje ble utlevert til Ottar: 

Kjære alle sammen. Velkommen.

Dette er et møte med en helt spesiell agenda som bare noen få av oss vet om. I dag skal vi hedre en helt spesiell person her i Moskenes, nemlig vår egen Ottar Schiøtz. 

Ottar – til neste år er det 40 år siden Stiftelsen Gamle Å ble opprettet, et av mange initiativ som har kommet fra deg og formet Moskenes sin historie. 

Der andre så utdaterte trandamperier og rorbuer i forfall, så du en uerstattelig nasjonalarv.

Du så tidlig at de gamle bygningene fortalte historier. At tørrfisken, rorbuene og de gamle arbeidsplassene – dette var mer enn rester fra fortiden, de var selve grunnlaget for å forstå hvordan mennesker hadde levd, arbeidet og skapt samfunn langs kysten. 

Du forsto, lenge før begrepet «kulturarv» ble allemannseie, at vår stolthet ligger i det hverdagslige slitet - både på havet og på land. Du har ikke bare reddet byggverk; du har løftet fram fortellingen om hvem vi er – og hvor vi kommer fra. Uten ditt utrettelige pågangsmot ville Å vært et sted med mindre sjel. Du har vært arkitekten bak Å som en levende, internasjonalt anerkjent museumsdestinasjon.

Hanna

Men Ottar – du - har aldri vært en mann som bare har sett bakover. Du har forstått at det å ta vare på historien også handler om å skape framtiden.

Allerede for flere tiår siden så du mulighetene i å utvikle et reiseliv bygd på kunnskap, natur og lokal kultur.  Du ville at de som kom hit, skulle forstå stedet de besøkte. Og du har tatt et stort ansvar for at de skulle forstå: 

Du har gjort en stor jobb med å skrive om Lofotens historie, tranproduksjon og om utviklingen fra årer og seil til motor, men også laget manuskripter, foredrag og utstillingstekster. Ditt arbeid har gjort historien levende, til noe vi kan ta, lukte og føle på, - både for de menneskene som besøker oss, men også beholdes av oss som bor her og for våre barn og etterkommere. 

Gjennom Lofoten Tourist Enterprise var du med på å utvikle en mer profesjonell reiselivsnæring i Vest-Lofoten med en klar formålsparagraf som du selv forfattet «Vi skal verne om våre verdier.».

Det er en setning jeg selv prøver å følge hver dag.

Du hadde også et klart syn på hva reiselivet skulle bety for oss som bor her og var tydelig på at reiselivet ikke bare skulle handle om penger og besøkstall. Det skulle også skape arbeidsplasser, bygge kunnskap og bidra til at vi kunne ta vare på våre egne verdier.

I dag snakker vi mye om bærekraftig reiseliv, besøksforvaltning og balansen mellom besøkende og fastboende. Mange av disse spørsmålene var du opptatt av lenge før de ble sentrale i den offentlige debatten.

Du forsto at et reisemål ikke bare er noe man selger. Det er et hjem for dem som bor der, og en kulturarv vi har et ansvar for å ta vare på. Det var fremsynt.

Du har gjennom ditt liv gitt menneskene rundt deg mulighet til å lære, utvikle seg og bidra til framtida i sin egen region. Og du har vært særlig opptatt av de unge. 

Du har engasjert deg i ungdomsklubb, internettkafé, idrett og andre tilbud for barn og unge. Du har bidratt til at ungdom har fått sommerjobb ved museet, og dermed både arbeidserfaring og nærhet til sin egen historie. 

Ved å etablere reiselivsskolen på Sørvågen kom høyskolestudier direkte til fiskeværet. Det ga lokal ungdom en sjanse til kompetanseheving uten å måtte forlate heimplassen sin. 

Dette  - mine damer og herrer - var distriktspolitikk i praksis.

Slik bygde du ikke bare en institusjon. Du har bidratt til å bygge mennesker og muligheter.

Du har en egen evne til å få folk med på laget. Du har samarbeidet med frivillige, lag og foreninger, næringsdrivende, og ungdommer. Du har åpnet dører, skapt muligheter og fått mennesker til å bidra fordi de har trodd på det dere arbeidet for.

Og du er og har alltid vært opptatt av folk. Du har ikke bare formidlet kunnskap om fortida. Du har også gitt kunnskap og holdninger videre gjennom måten du selv har møtt mennesker på.

Det er kanskje noe av det viktigste et menneske kan gjøre i et samfunn.

Mye av ditt viktigste og mest markante arbeid har foregått i gråsonen mellom jobb og ren idealisme. Ditt engasjement har alltid vært styrt av en dyp kjærlighet til plassen vår, ofte i direkte motstrid til sterke kommersielle eller sentrale krefter der du med en uredd stemme talte mot ukritisk hytteutbygging og prosjekter som truer særpreget vårt, blant annet "Lofast", fordi du fryktet tap av lokal identitet og særpreg. 

Du har kjempet for at naturressursene skal forvaltes av de som bor her og var en foregangsmann i etableringen av Lofotodden Lofotodden nasjonalpark

Du har forstått at natur og kultur ikke kan skilles fra hverandre. Landskapet forteller også historie. Det forteller om livsgrunnlaget vårt, om arbeidet, om ferdselen og om forholdet mellom menneskene og naturkreftene.

Og realiseringen av Munkebu er i stor grad din fortjeneste. Det har åpnet fjellene for generasjoner av turgåere og skapt en folkehelsegevinst som ikke kan måles i penger. Morten Bain beskriver deg Ottar som «en kjempe i Moskenes». 

Jeg sier dette ikke bare i kraft av å være ordfører, men jeg sier det som en som selv er vokst opp i Moskenes med en familie som har vært her i generasjoner. Jeg vet hva som kreves for å holde liv i et fiskevær, og jeg ser tydelig hva vi hadde mistet dersom du ikke hadde kommet til oss.

Det er ett øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme - den 1. juli 2015 i intervju med Ingerid Stenvold. Der tok du væreiere i forsvar. 

Det var første gangen i mitt liv at jeg opplevde at min familie og min familiehistorie i offentligheten ikke ble beskrevet kun som egenrådige maktpersoner, men, at dette også var mennesker. Mennesker som på lik linje med andre tok ansvar for samfunnet, som var like viktige som resten for å få hjulene til å gå rundt. Men med annen rolle og oppgaver, og den belastningen det betydde uansett om det var gode eller dårlige år. 

At dette ble sagt og at ordene tilhørte nettopp deg, Ottar… Det betydde og betyr fremdeles mer for meg enn jeg klarer å sette ord på. 

Men du er ikke bare en del av fortida.

Du følger fortsatt aktivt med på hva som skjer i lokalsamfunnet. Du går fremdeles tur, nå kanskje med litt ekstra støtte, og du tar fortsatt gjerne en prat med alle de som ønsker å vite mer om Lofoten.

Du er fortsatt engasjert. Og det er kanskje noe av det som slår meg mest ved deg: Du har aldri helt sluttet å bry deg.

Det som likevel imponerer meg aller mest med deg, Ottar, er din uegennytte, raushet og hvordan du løfter andre. Du har aldri oppsøkt oppmerksomhet eller igangsatt prosjekter for egen del. Du er en sosiolog med faglig overblikk og en gründer med praktisk gjennomføringskraft, men innerst inne er du en usedvanlig vennlig og beskjeden mann som alltid har satt saken foran deg selv.

I Moskenes har vi en ærverdig liste med noen spesielle navn. I dag får vi en anledning til å stoppe opp, se tilbake og si ordentlig takk når listen nå skal suppleres med et nytt navn.

Fyrvokter K. Giske – 1918

Bestyrer Ludvig Jacobsen – 1954

Telegrafbetjent Ole Martin Rasmussen - 1960

Aksel Mathias Haugen - 1965

Gudrun Stenbakk – 1988

Arthur Valen – 1994

Og i brev mottatt Moskenes kommune den 19.oktober d.d. ble det meddelt at H.M. Kongen den 7. august 2026 har tildelt Kongens fortjenstmedalje til Ottar Schiøtz, Sørvågen. 

Utdeling av Kongens fortjenstmedalje Hanna