Fyrstasjonene på Reine og på Glåpen


Reine fyrstasjon (Olnilsøy)
I statsbudsjettet for 1860-63 ble det vist til at ennå gjenstod to av de såkalte fiskefyr som fyrkommisjonen av 1855 hadde anbefalt, nemlig Ørsvåg og Reine, som var blant de betydeligste fiskevær i Lofoten.
Bevilgning til begge ble gitt etter et overslag på 1.818 spd. For tomt på Olnilsøy til fyrbygning, uthus og naust forlangte eieren 30 spd., som ble godtatt.
Det ble satt opp en fyrbygning på 12 x 10 alen med to værelser og kjøkken samt to loftværelser og et ”kjellerhull”. En vegglykt med et sideral fyrapparat ble plassert på hushjørnet mot syd. Det ble videre oppført et uthus med vedbod og fjøs, samt en liten matbod som stod plassert ved siden av boligen. Fyret ble tent 1. september 1862.

Tegning av tidl Reine fyrstasjon 1 - Klikk for stort bildeTegning av tidl Reine fyrstasjon 1










I 1868 ble fyrvokteren spurt om han ville ta meteorologiske observasjoner, og fikk i den anledning tilsendt termometer, hygrometer og vindmåler samt nødvendige skjemaer.
I 1878 ble Karl O. Giske ansatt som fyrvokter på Reine fyr, og han ble værende der i 40 år. Før ansettelsen hadde han allerede vært flere år i fyrvesenets tjeneste. Samme år som han fikk stillingen, ble han spurt om han ville påta seg å føre skuta ”Sommersilden”, som var leid av fyrvesenet og skulle føre sand fra Saltdalen. Og det kunne han. I 1884 fikk fyrvokter Giske et brev hvor det stod at det fra fyrvesenets side ikke var noe til hinder for at han kunne overta stillingen som poståpner  på Reine. Det var unødvendig i brevet å ta med den vanlige passus om ”at dette ikke måtte gå ut over fyrets røkt”.
I 1885 ble grunnarealet til fyranlegget utvidet, da det var hensiktsmessig å forlenge naustet. Det var for øvrig meget dårlige landingsforhold med langt opptrekk til naustet.

I en storm vinteren 1924-25 ble fyrbygningen skadet og naustet slått overende av sjøen. Nå ble det besluttet å legge ned fyret og erstatte det med en fyrlykt. Husne ble solgt for kr. 3.000,-, men ble stående, og i 1937 ble de overtatt av en slektning av kjøperen, som bodde der med sin familie til 1947. For øvrig var Olnilsøy overtatt av de tyske militære og utbygd med festningsanlegg.
Husene fra fyranlegget ble i 1947 tatt ned og flyttet inn til Reine, der de fremdeles står – naust og uthus som tidligere, mens våningshuset eller den gamle fyrbygningen er sterkt forandret med kvistutbygninger, bislag m.v. Grunnmurene fra fyrbygningen om den lille matboden er godt synlig ute på Olnilsøy, og også rester av de øvrige bygningene.
Fyrlykten som bl satt opp der hvor fyret stod, fikk navnet Olnilsøy, mens Reine-navnet er beholdt på fyrlyktene inne i havneområdet.
 

Glåpen fyrstasjon
I 1856 ble det på Glåpen satt opp et såkalt fiskefyr, en liten fyrstue på 5 x 5 alen med en liten vegglykt. Det ble tent den 1. januar 1857, og brennetiden var 1. januar – 14. april.
Året etter fikk fyrvokteren lov til – hvis han fant det påtrengende nødvendig – å oppføre et uthus, men det måtte ikke koste mer enn 70 – 80 spd.
Selv om det nå var oppført et fyr, kan det ikke ha vært så enkelt å navigere, hvis man ikke allerede var kjent i farvannet. I fyrlisten for 1858 står det følgende seilebeskrivelse:
Fartøier der søge Sørvaagens Havn kunne holde ind enten imellem Fyret og et NNO. ½ O. (pr. Kompas) fra dette liggende Skjær ”Kraaken”, eller nordenom dette, imellem samme og Skjæret ”Skjortebaken” . I første Tilfælde holder man sig under Glopen, da der paa SO. Siden af Kraaken ligger 3 Boer; i andet Tilfælde nærmest Kraaken.”

På statsbudsjettet 1860-63 ble det bevilget 1.668 spd til en ny fyrbygning med familiebolig. En noe større tomt ble betalt med 60 spd. Boligen på 3 værelser, kammers og kjøkken og to små loftsværelser ble satt opp i 1861, og den lille fyrstuen ble revet. Grunn til naustet ble leid for 1 spd. Pr. år. Fyrets brennetid ble endret til 1.9 – 14.4.
I 1870 fikk fyrvokteren tillatelse til å overta en lærerstilling ved almueskolen, samt til selv å holde skole. Imidlertid utførte han ikke fyrvokterstillingen tilfredsstillende og ble avskjediget i 1878.

I statsbudsjettet 1877-78 foreslo Fyrdirektøren at Glåpen fyrlys burde forsterkes, da det var et stort behov for et ledfyr for trafikken inn og ut Vestfjorden. Han foreslo kr. 9.600,- til denne forbedringen, men dette ble strøket av stortingskomiteen.
Neste år ble posten gjentatt, men strøket av departementet. Til gjengjeld ble den nå oppført av komiteen, og bevilget. Endringen ble utført i 1879. Det ble satt opp en stor lykt med et 2. ordens fyrapparat ved husveggen i høyde med stueetasjen. Fyrapparatet var et av de to som ble ledige ved endringen av Lista fyr. For å redusere høyden av lykten ble de øverste katadioptriske linsene fjernet.

Under landsetting av allierte stryker og kamper mellom dem og tyskere ble Glåpen fyr sterkt skadet. Fyret ble imidlertid reparert. I 1945-46 ble det bygd en vinkeljern underbygning for fyret og et vaktværelse i direkte forbindelse med boligens første etasje. Det ble nå lagt inn elektrisk strøm til fyret fra det lokale nettet. Et 4. ordens fyrapparat ble installert med en 1.000 W pære og automatisk lampeutskifter. Et maskinhus for reserve dieselaggregat ble satt opp med et lite tilbygg for batterier.
I 1985 ble fyrstasjonen automatisert og avfolket, og ble erstattet av en 7 m høy fyrlykt på plastsøyle på et 0,5 m høyt betongfundament. Fyrlykten er utstyrt med automatisk lampeutskifter, og har batterier som reserve dersom nettstrømmen skulle svikte.
(Tekst fra boka ”Norges fyr – fra Stad til Grense Jakobselv”, bind II, skrevet av Birger Bjørkhaug og Sven Poulsson)